Et hjertelig familieforhold ble brått skygget av en uventet vending. Etter å ha støttet stedatteren gjennom studier og planlagt bryllupet, tok han en beslutning som tok alle på senga.
Det var med velvilje at han oppdro henne som sin egen, og han var glad for å dekke kostnadene for bryllupet. Men en uventet hendelse fikk ham til å trekke seg tilbake. Historien er hjerteskjærende.
«Bryllupsforberedelsene har tatt opp mye av både hennes og morens tid det siste halvåret. Etter å ha fullført universitetseksamen, uten jobb og boende hos oss, var jeg som stefar sjenerøs nok til å betale for hennes utdanning og gi henne en bil til pendling,» sa han.
Til tross for at han bidro økonomisk, ble hun trukket mot sin biologiske far. Selv om han ikke støttet hennes utdanning eller vedlikehold, klarte faren å såre henne og bryte løfter.
Da bryllupsdagen nærmet seg, skulle stefar få invitere 20 gjester selv, samtidig som det også var han som betalte for samtlige 250 gjesters opphold. Samboeren og stedatteren forsikret at det ikke var noe problem og at de skulle fikse det. Så han fortalte sine venner at de var inviterte og at de ikke skulle booke noe på den aktuelle datoen. Men da en venn på golfbanen sa at han aldri fikk noen innbydelse, oppdaget han en kunngjøring i avisen uten hans navn – kun moren og eksmannen sitt.
Konflikt mellom han og samboeren oppsto, da ingen av hans venner fikk invitasjon. De var tydeligvis ikke viktige nok blant de 250 gjestene. Dette forverret situasjonen, og da datteren under en middag meddelte at den biologiske faren skulle være den som gikk med henne ned alteret og ga henne bort, nådde han sitt bristepunkt.
Under middagen, etter at han følte på den mest sårede følelsen han noensinne hadde kjent, klarte han til slutt å samle seg og kunngjorde sin beslutning:
«Jeg vil gjerne skåle. Det har vært en stor ære for meg å være en del av denne familien de siste 10 årene. Ved dette tidspunktet i mitt liv kjenner jeg en stor takknemlighet til bruden og brudgommen for at de har fått meg til å innse noe veldig viktig. De har vist meg at min rolle i denne familien ikke er hva jeg trodde den var.»
Det var nå han la han merke til at gjestene begynte å bli forvirret og så på ham med forskrekkede øyne.
«Akkurat idet jeg trodde at jeg var en respektert, godt likt og elsket stefar som stilte opp for familien har det nå vist seg at jeg snarere har fungert som en bankautomat – perfekt til å tømme penger, men ikke bra til noe mer. Det er krystallklart at jeg har blitt erstattet som foresatt, både på innbydelseskortet og i kirken, så jeg velger herved å takke for meg og overgi rollen som finansier til min stedatters ordentlige far. Så skål til det lykkelig paret og veien de har valgt i livet. Nå finner alle veien ut selv.»
Med skuffelse og sinne, avsluttet han felleskontoen og flyttet alle sine penger til sin egen konto. I hans egne ord:
«Nå får det være nok.»
DEL om du er enig i at stefaren handlet rett! Hva synes du?
