En kvinne begynner å gråte på bussen. Da passasjerene oppdager hvorfor bryter de ut i full jubel.

Morgenbussen i Stockholm er fylt til randen med trette passasjerer. De fleste på vei til arbeid eller skole. Plutselig begynner en kvinne å gråte høylytt. Ingen forstår hva det er som plager kvinnen. Etter en stund klarer kvinnen å få ut noen ord. Det skulle resultere i full jubel på den fulle bussen.

Elin Edlund satt på den omtalte bussen denne tidlige morgenen. Hun har delt historien om hva som hendte på bussen via Facebook. Historien sprer seg nå som ild i tørt gress på nettet. Hun forteller:

Stockholm kl: 08.32. Sitter i bussen på vei mot Slussen. Alle seter er opptatt. De fleste morgentrøtte medborgere stirrer ut gjennom vinduet. Eller ned på mobilen. Med høretelefoner i ørene. Akkurat som alle andre morgener. En kvinner i 30-årene bryter ut i gråt. Jeg og noen andre i nærheten undrer oss over om vi kan hjelpe henne med noe. Kvinnen som sitter nærmest holder rundt henne. Hun gråter aldeles hjelpeløst. Alle ser på hverandre. Deler det vi opplever med våre blikk og ansiktsuttrykk.

Etter tre-fire minutter klarer kvinnen å samle seg til å si: «Jeg har fått oppholdstillatelse. Jeg har venter i tre år og jeg har to barn som nå kan slappe av.» Hele bussen lyser opp! Gledestårene renner. Det tar ikke mange hundredelssekunder før alle jubler og klapper. Tårene renner fra folk. Man hører snufselyder over hele bussen. Kvinnen gråter og ler om en annen. Alle klemmer henne.

Så begynner lykkeønskningene å bre seg rundt i bussen. «Gratulerer!», «Så kult!», «For en lettelse!», «Jeg er så glad på dine vegne!». Kvinnen mottar klemmer og og roper: «Takk takk alle sammen! Jeg elsker dere, jeg elsker Sverige! Takk! Denne dagen kommer jeg alltid til å huske!»

Vet du hva? Det kommer jeg også til å gjøre! Vi går av bussen og jeg ser at alle tørker tårer og snufser. Så går de mot sine destinasjoner. Også jeg. Men det jeg tar med meg er en aldeles spesiell følelse og uforglemmelig opplevelse. Den kommer jeg alltid til å huske.