Med årene blir de fleste mennesker så fjerne at det ikke er uvanlig å lukke øynene når vi ser at noen andre er i trøbbel. Å ikke legge seg opp i andres greier er vel og bra, men dette gjelder ikke når vi ser noen som sliter og trenger hjelp.
Heldigvis finnes det også folk som Lisa Lemming fra Georgia i USA, som gjenoppretter vår tro på menneskeheten.
Da denne kvinnen, som til daglig er vaktmester ved et eldresenter, var ute og handlet, la hun merke til en mann som var litt opp i årene, som sto og lente seg til en av hyllene.
Hun smilte til ham, men intuisjonen hennes sa at noe var galt: Han hadde et forpint blikk i øynene. For å være sikker på at mannen hadde det bra, bestemte hun seg for å henvende seg for å sjekke.
Da hun spurte ham om alt var i orden, begynte han å gråte. Lisa delte senere historien og begynte innlegget sitt med å skrive: «Har nettopp tilbrakt 2 timer med en eldre mann på butikken. Det begynte med at jeg bare smilte til ham, fikk øyekontakt. Da jeg gikk forbi ham så han ut som han trengte noe.»
«Jeg gikk tilbake og spurte ham om jeg kunne hjelpe ham. Tårene veltet ut av øynene hans og han sa: ‘Jeg har tykktarmskreft og jeg var akkurat veldig uheldig… hvis jeg reiser meg fra denne vognen vil alle få vite det. Hva kan jeg gjøre?’»
Lisa forsikret ham om at alt kom til å gå bra og snakket med en av de ansatte og forklarte hva som foregikk. Arbeiderne gikk inn uten å nøle en gang og hjalp ham med å rydde opp. De ga ham til og med tørre klær så han kunne forlate butikken og reise hjem med verdighet.
«Han ga meg rett og slett en klump i halsen. Fra det øyeblikket hentet de butikkansatte raskt våtservietter og undertøy til oss og tok ham diskret med til arbeidsgiverbadet hvor han fikk nye klær. Han gråt og ba om unnskyldning. Han sa at han måtte skynde seg siden kona hans var alene hjemme,» skrev Lisa.
Det viste seg at mannen var en veteran som tjenestegjorde i Vietnam- og Korea-krigen. Gjennom årene begynte han å føle at landet har sviktet ham, men det Lisa gjorde gjenopprettet hans tro på menneskeheten.
Møtet endte med noen gledestårer og gode råd.
«Vi gråt begge og jeg delte mine egne kamper og frykt med ham… Han ga meg visdomsord og oppmuntret meg til at kanskje, til tross for alt, at menneskeheten fortsatt bryr seg om hverandre,» skrev Lisa. «I dag beviste det. Takk Elmer, takk de butikkansatte på Kroger og takk Gud for lærdommen og påminnelsen jeg fikk i dag.»