Denne mannen stod i kø for å betale for dagligvarer mens han holdt en avstand på 2 meter, og stilte seg i kø. Han så ikke ut til å legge merke til hva han hadde gjort.
Personen han snek seg foran sa ingenting, bare opprettholdt riktig avstand.
Da det var på tide for mannen å betale, strakte han lanken i baklommen og dro frem en liten notatblokk. Han hadde glemt lommeboka.
Han så litt skuffet og flau ut. Personen han endte opp foran gikk opp og fortalte kassereren at de ville ta seg av dagligvarene hans. (Som bare besto av melke- og sjokoladekjeks.)
Han var mer enn takknemlig. Han takket dem vennlig og mannen gikk.
Ved ankomst til registeret spurte kassereren: «Han kuttet deg av i køen og du betalte for dagligvarene hans. Hvorfor??»
De svarte rolig med et smil: «Jeg håper, hvis faren min en dag glemmer lommeboken sin, at noen vil gå opp og betale for melken og kjeksene hans.»
Med all negativiteten som skjer i verden… Jeg tenkte det ville være fint å DELE dette øyeblikket.
Litt vennlighet kommer langt. Hvorfor ikke pay it forward, som de sier på engelsk (gi det videre)? ❤
