Denne mannen bega seg ut på en fottur langs den landlige delen av den kinesiske mur. Men det gikk ikke som han hadde tenkt. Selv om lokalbefolkningen advarte ham mot den ugjestmilde strekningen, satte han avsted, helt alene og med veldig lite rasjoner. Bare fire (opprivende) dager senere, så han seg nødt til å gi opp. Du vil se hvorfor…
Så uansvarlig som det er, er det en utrolig reise.
Her er startpunktet. Mannen leste i en guidebok at man kunne følge stien i 4 dager for å komme seg til en annen landsby.
Lokalbefolkningen prøvde å snakke ham fra det, men han reiste likevel.
Klimaet var fuktig og varmt, men den spektakulære utsikten gjorde det verdt det.
Deler av muren er ikke åpen for publikum, men de lokale har satt opp stiger hvor man kan få tilgang mot betaling.
Etterhvert begynte mannen å gå tom for vann. Han fant ingen i dalen. Han bestemte seg for å gå videre, uten å ha lokalisert noe mer vann.
Derfra var ikke muren fullt restaurert og fotturen begynte å bli mye farligere (og med enda dårligere sjans for å finne vann.)
Mannen innså til slutt at han desperat trengte vann – han var i ferd med å kollapse. Så han gikk hele veien tilbake til landsbyen han kom fra.
Så snart han var der, samlet han sammen flasker fra veikanten, fylte dem med vann og renset det. Han hadde 8,5 liter vann og det var på tide å starte turen på nytt…
Oppe på muren en ettermiddag idet et tordenvær holdt på å slå til. Etter han tok dette bildet, løp han.
Han fant et tårn på muren, hvor han søkte ly.
Det var ganske mørkt da han ankom, så han bestemte seg bare for å tørke klærne og overnatte.
Neste dag startet han tidlig for å unngå dagsvarmen. Han visste han ikke ville komme seg så langt som til neste landsby.
Men han bestemte seg for å gå så langt som vannbeholdningen ville tillate ham. Han fant en vannflaske i tårnet, renset det og satte avsted igjen.
Etterhvert som han fortsatte å gå, møtte han på flere deler av muren som ikke var restaurert.
Stien begynte å bli ganske farlig, full av løse steiner og steg.
Han møtte ikke på en eneste person langs denne strekningen av muren.
Han hadde ingen erfaring med fjellklatring, men han måtte komme seg over denne klippen.
Mens han klatret tok han en selfie, og alt han kunne se var FRYKT. Et brukket bein kan bety døden på et så isolert sted.
Her var det ikke restaurert i det hele tatt – den opprinnelige muren er bare en haug med steiner.
På toppen av den første klippen, bestemte han seg for å gå tilbake da han oppdaget en liten sti som ledet nedover.
Hans lunsj som bestod av brød og pølse.
På et eller annet vis klarte han å klatre ned ved å bruke stien han lokaliserte på GPS, selv om det var tett og begrodd.
Det er utrolig at han ikke gled og falt.
Hans siste panoramabilde. Nedenfor her fant han en gate og kom seg til byen.
Tilbake i landsbyen kom han seg på en buss som tok ham til Beijing. Han var dehydrert og skuffet, men på mirakuløt vis like hel. Dette kunne gått mye verre.
Moralen er: Begir du deg noen gang ut på en livsfarlig fottur, ta med deg vann, noe å spise og en nødsmobil. Samt lytt til de lokale når de ber deg om ikke å gjøre noe.