For foreldre til barn med nedsatt funksjon eller spesielle behov er det smertelig vondt når barnet får kommentarer om f.eks. utseendet sitt, i offentligheten av andre.
Leah Carroll er mor til et barn med spesielle behov. Nylig var hun ute i offentligheten, da ting tok en helt annen vending enn det hun var vant til.
Leah og sønnen, Malachi, var ute på restaurant. Der satt også en annen familie med to små gutter som la merke til Malachi og begynte å peke og rope til han.
Moren reagerte sterkt på guttenes oppførsel, men hun reagerte enda mer på moren til de to guttene, noe som fikk henne til å dele den spesielle opplevelsen på Facebook.
Jeg kjente din panikk da din femårige sønn pekte på min sønn i rullestol og skrek: «Mamma, se på den gutten!»
Du lente deg frem og sa til ham og hans tre år gamle bror at de ikke skulle si slike ting, og at de ikke skal peke eller stirre. Men som i de fleste tilfeller er dette vanskelig når det gjelder unge, nysgjerrige sinn – og de stirret og stilte spørsmål om min sønn. Når du innså at det ikke hjalp å hviske til dem så jeg at panikken forsvant. Du tok et dypt åndedrag og samlet mot. Du tok guttene dine bort til Malachi og sa «jeg vedder på at han vil vite navnene deres!»
Videre skriver Leah om hvor glad Malachi blir når han får kontakt med andre barn, men at det er få som våger å gå bort og prate med han.
Guttene dine fortsatte å stille spørsmål om rullestolen, hvorfor beina hans ikke fungerer, hvorfor han har munnen åpen, etc. Du tok deg tid til å lære dine sønner noe viktig og hjelpe dem med å forstå at forskjeller er ok. At forskjeller ikke har noe å si. Du lærte dem også at det er ok å stille spørsmål!
Takk for at du ga sønnen min en sjanse til å møte dine barn. Takk for at du er en slik mamma som lærer barna dine noe i stedet for å be dem om å være stille. Mødre som har barn med særskilte behov må tåle mye – vi vender oss til at folk stirrer, kommenterer og hvisker. Vær oppmerksom på at det krever mye for å fornærme oss, spesielt når kommentarene kommer fra små barn. Gi barna dine mulighet til å lære dem om forskjeller.
Leah avsluttet sitt innlegg med en oppriktig takk til kvinnen:
Takk for at du lærte barna dine å bli kjent med et barn som Malachi. Og takk for at du ga sønnen min noe å le av.
Takk for at du er den typen mor som utdanner barna dine i stedet for å prøve å tie dem.
Fordommer og manglende kunnskap fra voksne er den usynlige barrierene som stenger barna ute. Fordommer bidrar til skam, bekymring, ensomhet og utenforskap for de barn som opplever dette.
Når barn med funksjonasnedsettelse stenges ute, lærer andre barn at det er greit at noen barn holdes utenfor. Slik fortsetter samfunnet å stenge folk ute. Dette må endres, og det må gjøres nå!
For en flott reaksjon av begge mødrene!
DEL hvis du òg mener at inkludering er veien å gå, fremfor å «stenge ute».
