Livet i villmarken kan være ekstremt tøft for et foreldreløst dyr, selv om det er et av de største rovdyrene på jorden. Denne isbjørnungen befant seg i en desperat situasjon etter at moren hennes dessverre gikk bort!
Ettersom isbjørnunger stoler på at mødrene deres skal mate og beskytte dem til de er rundt 2,5-3 år gamle, så skjebnen ut til å være beseglet for denne måneder gamle lille isvalpen, etter at hun ble foreldreløs. Heldigvis for henne kommer hjelpen fra et usannsynlig sted! I så ung alder slet isbjørnungen med å mate seg selv. Sulten og forvirret henvendte den unge jenta seg til en gruppe arktiske gullgruvearbeidere og ba om mat.
Andrey Gorban/ Royev Ruchei Zoo
Bjørnen var helt alene på øya Bolsehvik, på det russiske territoriet av polarsirkelen. Hun ble tiltrukket av lukten av mat som kom fra en gruppe mennesker som jobbet ved en gullgruve på øya. Selv om det er ekstremt strenge regler som forbyr mating av isbjørn, har gruvearbeiderne brutt dem for å redde det sultende dyret.
Andrey Gorban/ Royev Ruchei Zoo
I flere måneder forble isbjørnen nær menneskene som reddet henne. Hun brukte til og med tiden på å kose med dem. Men da gullgraverkontrakten gikk ut, måtte de forlate øya, og la isbjørnen være i fred, nok en gang. Men de var klare til å gjøre alt i deres makt for å hjelpe den stakkars skapningen til å bli reddet. Deres innsats ga resultater til slutt!
Andrey Gorban/ Royev Ruchei Zoo
«Arbeiderne kunne bare komme i kontakt med oss på slutten av arbeidstiden, siden de ikke hadde noen kommunikasjonsforbindelse på basen,» forklarte Andrey Gorban, direktør for Royev Ruchei Zoo.
«Vi ble fortalt at mennene dro tilbake til fastlandet, og ungen hadde bodd der alene, så vårt eneste håp var at de la igjen en ganske stor åpen søppelplass, så det var en sjanse for at ungen kunne beite av den for flere uker.»
Andrey Gorban/ Royev Ruchei Zoo
Etter noen uker ble isbjørnen endelig reddet og bragt til Moskva Zoo, hvorfra hun kan bli flyttet til et permanent hjem. Men det vil ikke være i naturen, siden hun hadde for mye kontakt med mennesker. Uansett, hvis det ikke var for disse arbeiderne, ville bjørnen vært borte for lenge siden. Faktisk ble gruvearbeidernes avgjørelse om å bryte reglene ang. forbud mot fôring til slutt rost i skyene av dyrelivets tjenestemenn.
«For rett eller galt, de matet det truede dyret og gjennom det temmet de henne,» sa Andrey Gorban. «Arbeiderne reddet livet hennes, ungen hadde ingen sjanse til å overleve uten dem.»
