Det var en ung kvinne som hadde blitt diagnostisert en med dødelig sykdom og ble gitt tre måneder igjen å leve. Så mens hun prøvde å få tingene sine «i orden», kontaktet hun presten og fikk han til å komme til huset sitt for å diskutere visse aspekter av hennes siste ønsker. Hun fortalte ham hvilke sanger hun ønsket sunget i begravelsen, hva hun ønsket opplest og hvilket antrekk hun ønsket å bli begravet i.
Alt var i orden og presten var klar til å dra, da den unge kvinnen plutselig husket noe veldig viktig for henne. «Det er en ting,» sier hun begeistret.
«Hva er det?,» svarte presten.
«Dette er svært viktig,» fortsatte den unge kvinnen. «Jeg ønsker å bli gravlagt med en gaffel i min høyre hånd.»
Presten stod og så på den unge kvinnen, uten å vite helt hva han skulle si.
«Det hadde du ikke ventet?,» spurte den unge kvinnen.
«Vel, for å være ærlig, så er jeg litt forvirret nå,» sa presten.
Den unge kvinnen forklarte: «Min bestemor fortalte meg en historie, og siden den gang har jeg prøvd å spre budskapet til de jeg elsker og de som har behov for oppmuntring.»
«I alle mine år med å gå i kirkens sosiale tilstelninger og spleisefest-middager, husker jeg at når hovedretten blir ryddet av bordet, ville noen uunngåelig lene seg over og si: «Behold gaffelen din.» Det var min favorittdel fordi jeg visste at noe bedre kom… Som fløyelsmyk sjokoladekake eller en deilig eplepai. Noe fantastisk, med substans! Så jeg vil bare at folk skal se meg i den kisten med en gaffel i hånden min, og jeg vil at de skal lure på: «Hva er greia med den gaffelen?» Så vil jeg at du skal fortelle dem: «Behold gaffelen din… Det beste er ennå ikke kommet.»
Prestens øyne ble fylt av gledestårer da han klemte den unge kvinnen farvel. Han visste at dette ville være en av de siste gangene han så henne før hun døde. Men han visste også at den unge kvinnen hadde en bedre forståelse av himmelen enn han selv. Hun hadde en bedre forståelse av hva himmelen ville være enn mange mennesker to ganger hennes alder, med dobbelt så mye erfaring og kunnskap. Hun visste at noe bedre skulle komme.
Under begravelsen gikk folk forbi den unge kvinnens kiste og så hennes pene kjole samt gaffelen plassert i hennes høyre hånd.
Om og om igjen, hørte presten spørsmålet: «Hva er det med den gaffelen?»
Og om og om igjen smilte han.
I løpet av opplesningen, fortalte presten folk om samtalen han hadde med den unge kvinnen kort tid før hun døde. Han fortalte dem også om gaffelen og om hva den symboliserte for henne.
Presten fortalte folk om hvordan han ikke kunne slutte å tenke på gaffelen og fortalte dem at de sannsynligvis ikke ville være i stand til å slutte å tenke på det heller.
Han hadde rett.
Så neste gang du strekker deg ned til din gaffel, la det minne deg, aldri så forsiktig, om at det beste er ennå ikke kommet.
Hvis denne historien rørte hjertet ditt, kan du dele den med dine venner på Facebook.
