Det hele startet med en enkelt musiker på togstasjonen i Paris. Deretter begynte en magisk improvisert duett når en fremmed sluttet seg til ham. SNCF-togselskapet hadde ingen anelse om gleden som ville komme om pianoet de satt opp for sine reisende, men så snart de plasserte det ut, begynte musikere fra hele verden å ta seg et øyeblikk til å sitte, slappe av, og la musikken strømme gjennom fingrene.
Når denne mannen satte seg til å spille, ante han fred og ingen fare. Han spilte vakker musikk på egen hånd, men skjønnheten ble bare forsterket idet en annen mann kom, og sakte begynte å legge i noen noter om gangen. Så dukket det opp en herlig duett da de begge var villige til å bare lytte og spille sammen med hverandre. De var bare to fremmede med ett felles bånd, piano, og det gjorde det mulig å spre glede til alle de andre reisende.
De tok seg ikke tid til å øve, fordi det var ingen grunn til det. De bare hoppet rett i det. Byttingen av oktaver fra venstre til høyre var en lek, og de la til flere og flere notater ettersom sangen utviklet seg. På slutten tok de hverandre i hånden, og gikk hver sin vei.
