Pleierne blir MÅLLØSE når den gamle kvinnen forteller hvem hun egentlig er – like før hun dør.

Hver dag som går, dør det gamle mennesker på pleiehjem. Mange av disse venter lengtende på besøk fra familien, men får ikke så mye som en telefon.

Svært mange eldre i dag dør i ensomhet, skuffede og bitre fordi familien ikke har tid til så mye som en telefon engang. Dessverre er det sånn det har blitt i dag, hvor vi lever så «opptatte» og «travle» liv at vi ikke prioriterer våre nærmeste. Mange eldre gir opp før deres tid hadde kommet.

Den gamle kvinnen i denne historien er intet hederlig unntak.

Sykepleierne på hjemmet tror at kvinnen er helt senil, og bare venter på døden. Fra tid til annen mumler den gamle en slem kommentar, men det er tydelig for dem at kvinnen ikke følger helt med.

Men etter at kvinnen har gått bort, finner de et brev i nattbordskuffen hennes som forandrer alt:

gammel11

“Kjære søstre,

Hva ser dere når dere ser på meg?

En giftig gammel kvinne, som er lite smart og har rare vaner.

Med drømmende øyne som stirrer ut i ingenting.

En gammel dame som spytter ut maten og nekter når hun blir spurt:

‘Bare prøv det i det minste.’

Den gamle damen dere ikke trodde visste hva som skjedde rundt henne.

Som hele tiden mister sine sko og hansker.

Den lille gamle damen som er ustyrlig, men som til slutt lar seg bli vasket og stelt.

Om det så bare er for å få dagene til å passere.

Er det hva dere tror? Hva dere ser? Hvis det er det, se nærmere.

For det du ser er ikke meg.

Jeg skal fortelle dere hvem jeg er. Selv mens jeg sitter her, som jeg har blitt beordret, stille i et hjørne.

gammel21

Jeg er en 10 år gammel jente med en far og en mor;

Med brødre og søstre som er glade i hverandre.

Jeg er en 16 år gammel jente med vinger.

Som drømmer om å finne ekte kjærlighet.

Jeg er en brud, 20 år gammel, og hjertet mitt danser,

For jeg skal gi et løfte jeg vil holde for resten av mitt liv.

gammel31

Nå er jeg 30 år gammel. Jeg har mine egne barn som trenger meg.

Jeg har et trygt og lykkelig hjem.

Jeg er en 40 år gammel kvinne. Barna vokser så raskt,

Men vi har et bånd som holder oss sammen for alltid.

Nå er jeg 50, og barna mine bor ikke hjemme lenger,

Men jeg er lykkelig sammen med mannen min.

Ved fylte 60, sitter det igjen barn på fanget mitt.

Igjen sitter jeg med barna og mine kjære samlet rundt meg.

Rundt meg er skyene mørke, min mann er død.

Når jeg ser mot fremtiden, ser jeg bare ensomhet og redsel.

Mine barn er borte, de har sine egne barn.

Jeg tenker på alle årene som har gått, og hvor mye jeg har elsket.

Jeg er nå en gammel kvinne – naturen er nådeløs!

Alder er en ond spøk som isolerer mennesket i meg.

Kroppen brytes ned, krefter og skjønnhet svinner bort.

Hvor hjertet mitt en gang var, er det nå en sten.

Men på tross av alt, lever jenta enda. Selv i disse ruinene.

Hjertet mitt er alltid overveldet av følelser. Selv i dag.

Jeg husker de glade og de triste dagene. I hodet mitt reiser jeg tilbake til min kjære, og opplever fortiden min igjen.

Jeg tenker på alle årene som ikke var nok.

Som gikk for fort.

Og jeg forstår at ingenting kan vare for evig.

Så åpne øynene deres og se ordentlig på meg!

Det er ingen skrøpelig og giftig gammel dame foran dere, jeg er!”

gammel41

Disse ordene traff meg rett i hjertet.

Så mye er gjemt bak de kloke øynene til de gamle menneskene i livene våre. De er så mye mer enn hva man kan se ved første øyekast. De fortjener å bli respektert og elsket. En dag skal vi alle bli gamle.

DEL de sterke ordene med dine venner på Facebook.