Dypt inne i dypfryste fjellsletter på den avsidesliggende øygruppen Svalbard, halvveis mellom fastlands-Norge og Nordpolen, ligger Svalbard globale frøhvelv. Det er et feilsikkert, innovativt frølagringsanlegg, som ble bygget for å bestå testen av tidens tann og alle mulige natur- eller menneskeskapte katastrofer. Formålet med dette hvelvet er å lagre frosne duplikater av alle frøprøver fra verdens kornsamlinger, noe som gjør det til den ultimate forsikring for verdens matforsyning.
Svalbard globale frøhvelv er ofte kallet ”Dommedagshvelvet”, og kan forsikre verden mot en botanisk katastrofe, slik at matproduksjon kan startes hvor som helst på kloden etter en regional eller global ulykke.
For å komme inn til selve hvelvet må man gjennom en 100 meter lang adkomsttunnel som er utsmykket med en majestetisk inngangsportal på utsiden.
Portalen er faktisk den eneste synlige delen av hele anlegget.
Inngangsportalen er formet som en lang , høy ”betongfinne” og utført i børstet stål.
En kunstnerisk utsmykning på den ytre takflaten og øvre del av fronten vil dels reflektere polarlyset og dels avgi et dempet, glødende lys. Stemningsfullt!
Beliggenhet tar høyde for alle mulige scenarier; for eksempel stigende havnivå som følge av all verdens globale klimaendringer.
Anlegget har også blitt plassert så langt inne i fjellet at eventuelle endringer i Svalbards klima ikke vil påvirke effekten av permafrosten, og dermed holde frøene trygge.
På innsiden består det hele av tre separate underjordiske kamre. Hvert kammer har kapasitet til å lagre 1,5 millioner forskjellige frøprøver hver.
Her kan du se bare en håndfull av frø som anlegget kan holde.
Frøhvelvet fungerer som en bankboks i en bank.
Altså at banken eier selve bygningen, men innskyter eier innholdet i hans eller hennes boks.
I dette tilfellet eier Norge anlegget etter å ha finansiert konstruksjonen med svimlende 75 millioner norske kroner.
Nasjoner rundt om i hele verden sender inn frø, for sikkerhets skyld, til hvelvet der de deponeres i hver sin genbankboks.
Dette hvelvet kunne kommet rett fra en James Bond-film, og jeg for min del føler meg veldig beroliget av å vite at det finnes. Vi vil ikke ha noe av en post-apokalyptisk dystopi som ikke engang har fullkorn til den elskede frokostblandingen!
