Elton Johns «Goodbye Yellow Brick Road» er ingen enkel sang å begi seg ut på. Det krever at man kjenner sangen godt og at man forstår dybdene av teksten slik at den kan formidles som en historie, som en slags syngende fortelling.
Når Emilie Omland Grimstad tar fatt på mikrofonen, viser hun på alle måter at hun mestrer og forstår nettopp dette, noe som også bemerkes av dommer Ina Wroldsen etter fremføringen. Samtidig er det hevet over enhver tvil at denne jenta har et sangtalent som er vanskelig å fatte. Så skjørt og sårbart samtidig som det er sterkt og solid.
Før hun gikk på scenen sa hun at musikk for henne er som en kroppsdel. Du kan leve uten en arm, men du vil helst ha dem begge. Hun fortalte at hun generelt har et veldig høyt indre tempo, så hun har lenge hatt mistanke om at hun har ADHD og etter 5-6 måneders legeundersøkelse fikk hun nylig diagnosen. Hun har trodd at hun hadde så mange dårlige egenskaper, som å være lat og at hun ikke prøvde hardt nok for å klare ting. Det viste seg at det ikke var hennes feil, som hun trodde. Å være med på The Voice ser hun på som å gi seg selv en ny start.
Så snart hun er i gang er Yosef og Matoma helt sikre og snur seg raskt, mens Espen drøyer litt til før han snur seg, før det omsider kommer en tone som til og med overbeviser Ina! Med andre ord; full pott for Emilie!
Yosef sier «det var en magisk fremføring» og Espen mener den var «perfekt, sjelfull og krystallklar» og at den treffer rett i hjertet. Ina er imponert – fordi hun innfridde det vi nevnte innledningsvis og Matoma følte på at hun tok ham til et musikalsk sted hvor tid og rom ikke kunne eksistere. Snakk om fantastiske tilbakemeldinger!
Emilie valgte til slutt Yosef som mentor, og nedenfor kan du se og høre hennes magisk vakre opptreden og cover av «Goodbye Yellow Brick Road».
