Sønnens siste melding kom kl. 22:20 en kjølig lørdagskveld i desember i fjor. Vanligvis svarte han alltid på tlf, men søndags morgen gjorde han ikke det. Da forsto Amanda Poole Krueger umiddelbart at noe var galt.
Amandas sønn Giancarlo var bare 19 år gammel da han døde av en heroinoverdose i leiligheten sin. Familien hans var helt ødelagt, og moren, Amanda, bestemte seg for å dele historien for å advare andre foreldre og barn. På hennes Facebook-side skriver hun følgende:
«Jeg er hans mor, jeg vil ikke gjøre det bedre enn det er. Jeg vil at alle skal vite den tragiske sannheten bak en avhengighet. Sannheten er at den kan ramme hvem som helst. Heroin bryr seg ikke om du er ung eller gammel, rik eller fattig, mørk eller lys. Heroin bryr seg ikke. Han var min lille gutt.»
«Den harde sannheten kan gjemme seg bak et vakkert ansikt. Giancarlo viste ingen advarselsskilt om at han var avhengig. Han var aldri hjemmefra lenge, han var aldri stygg eller aggressiv, han stjal aldri fra oss…
Noen ganger var han litt isolert, men de fleste tenåringer holder seg vel på rommet sitt over en viss tid?»
«Min sønn jobbet, han hadde sin egen leilighet. Han og kjæresten var så stolte da de signerte kontrakten.
Den 24. juli 2017 oppdaget vi at han brukte stoffer. Vi sendte ham til et rehabiliteringssenter som kostet oss $45.000 (ca. 400,000,-) i 45 dager. Deretter sendte vi ham til en mer intensiv rehabilitering og deretter til et «Sober Living House» i et helt år. Da han kom hjem, fikk han et tilbakefall og døde i sengen sin.»
«Han hadde en lillebror som var seks år yngre. Han hadde lovet ham at de ville våkne sammen på julaften morgen og se etter julenissen sammen.
Han var min aller beste venn. Det siste han sa til meg var: «Jeg har det bra, mor, jeg elsker deg også». Det var 22:20 på en lørdag kveld.
«Han svarte alltid når jeg ringte, men da han ikke gjorde det den søndags morgenen, visste jeg det bare.
Det er ikke mulig å beskrive smerten jeg følte på en annen måte enn at det føles som at hver celle i kroppen min brenner og vil holde rundt min sønn. Det er en fysisk smerte som jeg tror bare en forelder kan føle. Det føles rett inn i beinmargen. Bare et sterkt ønske om å røre han, holde rundt han.
Min mann tok en biltur med Giancarlos yngre bror, Clyde, for å fortelle ham hva som hadde skjedd. Han sa til ham:
– Jeg vet at du ser hvor mange forsvinner, og du vet ikke hvorfor.
– Nei, jeg vet ikke hvorfor, pappa, svarte Clyde.
Så fortalte han hvordan det gikk til.
– Giancarlo hadde en usynlig sykdom som gjorde ham trist, og han tok medisiner som ikke var fra legen som gjorde ham veldig syk, så han døde og gikk til himmelen.
Jeg var ikke der, men mannen min fortalte meg at Clyde skrek det mest hjerteskjærende skriket da han fikk nyheten. Han kjørte ham hjem og bar ham til sengen hvor han til slutt sovnet av utmattelse.»
Den 7. januar begravde vi Giancarlo. Hele byen var der.
Jeg har ikke svaret på problemet, men vi må begynne å snakke om dette.»
«Vær så snill, bruk min sønns historie. Hjelp meg å advare andre foreldre om hva som skjer. Vennligst hjelp meg med å hjelpe andre familier. Vær så snill, vær så snill. «
Det er ingen tvil om at narkotika finnes i alle verdens hjørner og at avhengighet kan ramme hvem som helst. Det er så viktig å snakke om dette for at folk skal forstå risikoen ved det.
Hjelp oss å bringe morens budskap videre.
