Vi liker å si at hunden er menneskets beste venn, men det finnes få tilfeller i historien som bekrefter at hunder er så utrolig mye mer en bare godt selskap, som er like slående som det du nå skal få se.
Hver uke kommer det nye historier om tapre og lojale hunder som risikerer livet for å redde mennesker fra døden. Heroiske hunder er høyt elskede ikon, som vi aller kjenner fra populære TV-serier eller filmer om fryktløse bisker.
Noe du kanskje ikke visste er at Balto, en av de mest populære tegnefilmene om en heltemodig husky, faktisk er basert på en formidabel sann historie som topper de fleste.
Da den animerte filmen fra 90-tallet tar seg ganske mange friheter fra den faktiske historien. Den originale Balto var en sledehund i Alaska som reddet flere hundre liv.
Det hele starter i landsbyen Nome, Alaska. I 1925 ble barn i hele landsbyen syke av difteri, en veldig smittsom sykdom som ofte er dødelig uten de rette medisinene. Den eneste doktoren i Nome ble raskt tom for levedyktig serum og samfunnet sto ovenfor en enorm epidemi.
Vinteren sto for dør og landsbyen som ikke hadde fremkomstdyktige veier verken inn eller ut, var så godt som fullstendig avskåret fra omverdenen.
Som en absolutt siste utvei, sendte doktoren et desperat bud etter å få serumet hentet i Nenana med sledehunder. Reisen via Iditarod Trail fra Nenana til Nome, en reise på nesten 113 mil, var umåtelig farlig. Sledehundene ble umiddelbart sendt ut med en tidsfrist på 6 dager, til en reise som i normale omstendigheter ville tatt 30 dager. Det uerstattelige serumet ble sendt fra slede til slede som en stafettpinne, mil etter mil.
På den farligste etappen av reisen, var den berømte hundekjøreren Leonhard Seppala og hans eksepsjonelle hundeteam plassert, med den uredde Togo i front. De hadde i oppgave å frakte serumet den nest siste etappen av reisen, gjennom brølende stormer og lumske isflak.
Omsider kunne Seppala levere serumet over i hendene til sin kollega, nordmannen Gunnar Kaasen. Kaasen sitt lag, ledet av den relativt ferske sledehunden Balto, hadde bemerkelsesverdig mindre erfaring enn Seppala i et slikt faretruende terreng som de nå sto ovenfor. Men de fikk virkelig bevist sin dyktighet på veien.
På utrolig vis klarte de å fullføre sin del av den utrolige reisen, for ikke å snakke om at de fant veien inn til Nome i det hele tatt, i enten komplett mørke eller gjennom snøblindhet og rasende stormer. Kaasen og hans venn Balto, leverte serumet i tide og stanset en epidemi i full vigør, og ble dermed helter i prosessen.
Både hunden og mannen ble lovpriset av flere millioner mennesker, inkludert presidenten, Calvin Coolidge. Balto fikk til og med sin helt egen statue i Central Park.
I etterkant levde Balto i åtte gode år på jorden. Han døde i 1933, 14 år gammel, og levde deretter videre som en ekte helt i folks hjerter! Den dag i dag kjøres det årlig et race, Iditarod Trail Sled Dog Race, til ære for hundene og hundeførerne tilbake i 1925.
Ble du inspirert av Balto og den spennende og utrolige reisen gjennom Iditarod? Del den med vennene dine!
