En hel dag tilbragte Claudia Crowley Sörensson sammen med datteren sin på skolen. Det hun opplevde i løpet av skoledagen gjorde henne så opprørt at hun publiserte en innstendig bønn på Facebook.
I sitt varsku oppfordrer hun alle foreldre til å ta et solid kikk i speilet og begynne å ta ansvar for oppdragelsen av sine egne barn. Det skulle vise seg fort at mange er enig med Claudias syn, da innlegget hennes har blitt delt av hundretusener.
Jeg har tilbragt dagen sammen med datteren vår i klassen hennes i dag. Det var 3 personal til stede i klasserommet. Nok av voksne altså.
Skoledagen begynner med flere slagsmål i timen, de voksne er raskt på pletten for å håndtere situasjonene. Men barna er totalt likegyldig ovenfor de voksne, de har ingen respekt.
Språket jeg hører barna bruker til hverandre er fryktelig. Jeg ser en elev som blir så lei seg og redd at han skjelver i timen.
I undervisningen prater alle i munnen på hverandre. De voksne gir klar beskjed om at man skal rekke opp hånden og vente på sin tur før man prater, men det bare fortsetter.
Etter lunsj bryter det ut nok et slagsmål i klasserommet. I løpet av dagen observerer jeg lærere som tar i mot slag. Dette er våre barn, og våre pedagogers arbeidsmiljø, hver dag.
Jeg er så imponert over de lærerne jeg så i aksjon i dag, de gjør virkelig sitt beste. Vi foreldre kan ikke kreve at det skal være en voksen på HVERT barn. Det finnes barn med spesielle behov som trenger assistenter, men det er svært mange barn som rett og slett ikke vet hvordan de skal oppføre seg.
Jeg er dypt skuffet over elevene. Mange er så respektløse, de er voldsomme og krenkende mot sine skolekamerater og mot skolepersonalet.
Vi kan ikke skylde dette på skolen. 3 lærere i klasserom, så vi kan knapt skylde på at det trengs mer personal. Problemet er at det ikke finnes noen respekt fra elevene, språket deres er krenkende og nedlatende.
Dette er foreldrekritikk. Det er vårt ansvar å oppdra barna våre, det er vårt ansvar å lære dem respekt – IKKE skolens oppgave.
Det jeg observerte i dag er en svikt i oppdragelse og lærere som virkelig brenner for sine elever og yrket sitt, men det spørs hvor mye drit de kan tåle før lyset brenner ut. Skolen har selvfølgelig sine ting som de kan forbedre, men det er på tide at vi foreldre tar vår del av ansvaret også.
Kjenner du deg igjen i problemene som Claudia beskriver? Er du enig i hennes oppfordring? Del i så fall innlegget videre på Facebook!
