Ludvig er bare åtte år gammel og er allerede på antidepressiva etter å ha blitt utbrent. Skolen har ikke hjulpet familien noe, og han har nå totalt krasjet, skriver Aftonbladet.
Det snakkes mye i dag om at det er altfor mye press på barna våre. De blir gradert på skolen fra ung alder, og de blir utsatt på sosiale medier og har forskjellige forventninger på seg, på en måte vi aldri kan forstå.
Ludvig, åtte år gammel, er bare ett av flere bevis på at barn blir utsatt for mye stress og press. Til tross for hans unge alder har gutten allerede møtt veggen.
– Han er verdens søteste, ekstremt omsorgsfull og har alltid vært veldig glad. Da han var liten smilte han konstant. Han var enkel når han spiste middag, han var den lille karen som hadde diskusjoner, beskriver foreldrene Lisa og Kim sønnen deres.
Det var før det store krasjet kom, som gjorde at Ludvig ikke lenger kunne gå på skole og ble til et grått skall.
– Han krasjet, han ble utbrent. De sto opp om morgenen, ga ham frokost og da de begynte å gå på skolen la han seg under stuebordet eller bak pianoet, sier pappa Kim til Aftonbladet.
Skolen gjorde ingenting
I følge foreldrene selv er det de høye kravene fra skolen som har forvandlet sønnen deres fra en høyst fungerende, lykkelig gutt til et grått skall som ikke ligner på gutten deres.
Ludvig er diagnostisert med Aspergers, Adhd, tics, og blir også undersøkt for epilepsi. I tillegg har han fått påvist angst og er påmeldt Prima, psykiatri for barn og unge, skriver Aftonbladet.
Da Ludvig begynte å rømme fra skolen fordi det ble for vanskelig for ham, strakk foreldrene ut hendene og ba om hjelp fra skolen.
De ba om at Ludvig ble satt i en mindre klasse der han kunne få den støtten han trengte, men da skolen ikke hørte på, tvang det Ludvig til å gå inn i veggen.
– Han hadde mye angst. Han klarte ikke å bli med på treningsstudioet og endte med å gå ut til pauser stadig vekk. Han ønsket ikke å delta på leksjoner, sluttet å løfte hånden og bare lå over bordet, sier mamma Lisa og Kim som fyller ut:
– Han ble utagerende og gikk løs på andre. Det var mye som førte til øyenbrynheving. Fortsatt så ikke skolen advarselsskiltene, selv om vi også tok hensyn til Ludvigs situasjon siden han var seks år gammel.
Til tross for flere møter med både rektor og operasjonsleder ved Ludvigs skole, skjedde ingenting. Ludvig har selv også uttrykt at han ikke trives på skolen og føler seg dårlig, men selv det har ikke hjulpet.
– De koblet heller ikke skolehelsetjenesten inn, selv om Ludvig selv uttalte i et spørreskjema at han ikke likte skolen og at han ikke hadde det bra. I februar la vi merke til at han var i ferd med å krasje, han tålte ingenting. Jeg fikk panikk. Jeg ringte rektor og gråt. Jeg ba dem hjelpe ham. At de må omplassere ham. Men ingenting skjedde, sier mor Lisa til Aftonbladet.
“Åtte år og spiser antidepressiva. Det er ikke riktig klokt.”
Fordi samfunnet ikke er utstyrt for å hjelpe barn med psykiske lidelser, må foreldre selv ta vare på sønnen, selv om de trenger hjelp.
Foreldrene er bekymret for hvordan Ludvigs fremtid vil se ut. Hvis han ikke får hjelp nå, hvordan vil han fungere når han er voksen?
– Det er klart du er bekymret når alt er så hardt arbeid, alt er en kamp, at du må kjempe for all hjelp, det er ingen forståelse, sier de til Aftonbladet og fortsetter:
– Åtte år og spiser antidepressiva. Det er ikke riktig klokt.
Det er helt fryktelig at barn føler seg syke. At du har blitt utsatt for så mye stress allerede i så ung alder at du møter veggen. Det må skje en forandring NÅ.
