Noen ganger kan det føles som vi er evig fanget i rotteracet og stadig sliter med å komme videre. Selv om mange av oss har mer enn vi trenger, ser det ut til å aldri være nok.
Denne historien viser oss at den konstante jakten på mer og bedre ikke er alt. Noen ganger bør vi stoppe opp og nyte det vi har, og fremfor alt – noen ganger kan vi lære noe viktig om takknemlighet fra våre barn.
Barnet viser her sin rike far at de «fattige» virkelig er rike på måter som de rike aldri vil bli.
En dag tok en svært velstående far sin sønn på en tur til landet. Den eneste grunnen til deres tur var å vise sønnen hvordan det er å være fattig. De brukte noen dager på en gård hos en familie som, i forhold til moderne standarder, ble ansett som svært fattig.
Da de kom tilbake fra turen spurte faren sønnen hvordan han hadde opplevd de siste dagene.
«Det var flott, pappa,» svarte sønnen.
«Men så du ikke hvordan de fattige menneskene levde?» spurte faren.
«Jo, jeg gjorde det,» svarte gutten.
«Så hva har du lært fra turen?» spurte faren.
«Jeg la merke til at vi har én hund, men de hadde fire. Vi har et basseng som dekker halve gården vår, men de har en bekk uten ende. Vi har kjøpt lanterner i hagen vår, men de har stjernene om natten. Våre gårdsplass er stor, men de har hele horisonten.
Vi har et lite stykke land å leve av, men de har et område som strekker seg så langt øyet kan se. Vi har folk som tjener oss, men de tjener andre.
Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen. Vi har høye murer rundt huset vårt for å beskytte oss, men de har venner som holder dem trygge.»
Guttens far var målløs.
«Det viste meg virkelig hvor fattige vi egentlig er,» konkluderte gutten.
Ofte glemmer vi hva vi faktisk har når vi fokuserer på det vi ikke har. Noen ganger tar det et barns perspektiv for å bli minnet om hva som virkelig er viktig.
