Hunden har noen SISTE ord før hun dør. Med de ordene knuser hunden våre hjerter.

Hunden er som guds gave til mennesket, englene på vår jord som viser oss det gode blant oss.

Men når tiden er inne for at disse englene skal hengi seg til himmelen, er det ingen som gråter mer enn resterende familie. Selv om de bare er med oss en kort periode av livene våre, så er vi med gjennom hele deres.

Mange har allerede kjent, eller kommer til å kjenne den knusende sorgen når et firbent familiemedlem forlater oss. Tapet portretteres så vakkert i ”En hunds bønn”.

Forfatterinnen Beth Norman Harris publiserte teksten i Chicago Tribune etter at hennes egen elskede hund hadde gått bort. Hun bestemte seg for å skrive et dikt om bortgangen, som en hyllest til livet de hadde delt sammen.

Vær vennlig mot meg, min elskede eier, for ingen hjerter i hele verden er mer takknemlige for din vennlighet enn mitt kjærlige hjerte.

Ikke knus min sjel med en pinne, for selv om jeg skulle slikket dine hender mellom slagene, vil din tålmodighet og forståelse raskere lære meg de tingene du vil at jeg skal gjøre.

Snakk ofte til meg, for din stemme er den søteste musikk i verden, som du sikkert forstår av min voldsomt logrende hale når dine fottrinn når mine ventende ører.
Når det er kaldt og bløtt, ta meg med inn… for jeg er jo et husdyr og ikke lenger vant med sterkt vær og vind… og jeg ber ikke om noen større ære enn privilegiet å sitte ved dine føtter ved peisen… om du ei har et hjem, vil jeg heller følge deg gjennom is og snø, mer enn å hvile på den varmeste pute i det varmeste hjem i hele landet… for du er min Gud… og jeg er din hengivne tilbeder.
Hold skålen min fylt med ferskt vann, for til tross for at jeg ikke klandrer deg for at den blir tørr, så kan jeg ikke fortelle deg om jeg tørster. Fôr meg med rent fôr, så jeg holder meg vel, boltrer og leker meg, gjør det du begjærer, går ved din side og står klar og villig i stand til å beskytte deg med mitt liv, hvis ditt hadde vært i fare.
Og min kjære herre, skulle den Store Mesteren se det passende å frata meg min helse eller mitt syn, ikke vend deg bort fra meg. Hold meg heller forsiktig i armene dine som dyktige hender gir meg barmhjertig velsignelse til evig hvile… og jeg vil forlate deg med mitt siste åndedrag, vel vitende om at hos deg var jeg i de sikreste hender.

– Beth Norman Harris

Er ikke disse ordene rørende? DEL denne vakre hyllesten om du òg elsker din hund.