I mange saker har vi satt fokus på at man ikke skal sette seg bak rattet etter man har inntatt alkohol – en sak vi virkelig brenner for, et budskap vi ikke kan få spredt ofte nok. Så når vi kom over denne saken, visste vi at vi måtte dele den også.
Følgene av alkoholpåvirket kjøring kan virkelig bli så katastrofale, både for deg selv og andre. Og selv om det ikke gjelder deg, vet vi at dette forekommer. Det er derfor viktig å holde fokus på dette temaet i sosiale medier, så budskapet når frem, og kanskje forhindrer en fatal og tragisk ulykke.
Dette diktet, skrevet av en ukjent kvinne, gir oss alle en påminnelse om hva som kan skje. Det er veldig trist, men hvis vi kan redde ett liv ved å dele dette videre, så er det verdt det.
Kjære mamma,
Jeg dro på festen, og så kom jeg på hva du sa til meg. Du ba meg om ikke å drikke alkohol. Så jeg drakk brus i stedet. Jeg følte meg stolt av meg selv, mamma. Jeg gjorde akkurat som du ba meg om. Jeg kjørte ikke hjem full.
Selv om noen av mine venner sa at det gikk helt fint å drikke og kjøre hjem. Men jeg gjorde som du sa, for jeg vet at du alltid har rett. Nå er festen nesten slutt mamma, og alle drar herfra i bilene sine.
Jeg satt meg inn i bilen og visste at jeg skulle komme meg trygt hjem; du har jo oppdratt meg så bra, mamma. Jeg begynte å kjøre, men når jeg kjørte ut på veien kom det en annen bil som ikke så meg. Han kjørte rett på meg.
Nå ligger jeg på fortauet, og jeg hører politimannen si: Gutten som forårsaket ulykken er beruset. Det er blod overalt nå, mamma, og det meste av det kommer fra meg. Jeg prøver å ikke gråte. Men jeg kan høre ambulansepersonellet som sier: Denne jenta kommer ikke til å klare seg.
Jeg ville bare fortelle deg, mamma, at jeg sverger på at jeg ikke drakk på festen. Det var de andre – de tenkte ikke som meg. Føreren var sikkert på den samme festen som jeg var, men forskjellen er at han valgte å drikke og kjøre – men det er jeg som kommer til å dø.
Så hvorfor gjør mennesker slikt, mamma? Vet de ikke at det ødelegger liv? Smerten skjærer gjennom meg nå, det er som om hundre kniver stikker og skjærer meg opp. Gutten som kjørte på meg kan gå, mamma, og det føles ikke rettferdig. Jeg ligger her og dør og han står rett opp og ned og ser på.
Si til min bror at han ikke må gråte, mamma. Si til pappa at han må holde motet oppe. Og når jeg kommer til himmelen, så må du skrive: «Pappas jente» på gravsteinen min.
Noen burde fortalt den gutten at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen. Om bare noen hadde sagt det til han, da hadde jeg kanskje fått leve. Noen burde ha lært ham at det er feil å drikke og kjøre. Kanskje hvis foreldrene hadde sagt det, så hadde jeg fortsatt vært i live.
Mine åndedrag blir kortere nå, mamma. Jeg er virkelig redd. Dette er mitt siste øyeblikk, og jeg er ikke forberedt i det hele tatt. Jeg skulle ønske at du kunne holde rundt meg mamma, men ikke gråt. Du var alltid der, mamma, når jeg trengte deg.
Jeg har et siste spørsmål mamma, før jeg tar farvel.
Jeg drakk ikke alkohol før jeg skulle kjøre, så hvorfor er det jeg som må dø?
Det er umulig å komme gjennom dette sterke budskapet uten at tårene presser på, men viktigheten av det kan ikke bagatelliseres. Hvis du synes at så mange som mulig må lese dette, vær snill og del det med dine venner.
